Olympen Restaurant, på folkemunne «Lompa», er en storstue med kontinental stil, lysekroner i krystall og store malerier med motiv fra Grønland. Et besøk her gir følelse av fordums storhet og interiøret må sies å være i en klasse som bare Grand Hotel og et fåtall andre kan matche. 

Navnet Olympen refererer til gudenes bolig i gresk mytologi, et fjell øst i Hellas også kjent som Olympos eller Olympus (2 917 moh.).

Grønlandsleiret 15 har en lang historie som møteplass. I 1872 var det et pakkhus innredet som kjeglebane. Ytteborg Bryggeri oppførte dagens bygning i 1892 og fra 1894 leide Olympen Christiania Morskabsteater lokalene. På scenen ble det spilt folkekomedier og revyer og stedet var kjent for sin levende musikk og underholdning,

I 1927 utførte arkitekt Lars Backer (1892–1930) en større fasadeendring, utvidelse av bygningen samt takterrasse. Fra 1961–63 ble Olympen pusset opp to ganger. Den første falt ikke i smak hos publikum.

«Olympen er ikke lenger hvad den engang var, også dette sted er blitt grepet av en ny moderne ånd og har fiffet seg op med malerier på veggene, grammofon, høyttaler og et støiende jazz-orkester. Opprinnelig var der en liten forstadscene her ute, et meget hederlig lite foretagende. Noen år senere ble Olympen omdannet til en slags musikk-hall, en mondén stor-kafé. Et kjempestort harmonium dekket hele fondveggen. Harmoniet og de snedekte alper er forlengst forsvunnet, hele kafeens interiør er et annet. Veggene er nu dekket med malerier som forteller om en tid som en gang var. Men ennu er Olympen en av de få kafeer som tross skiftende tider har beholdt litt av sitt særpreg, sin egen atmosfære, sitt eget fysiognomi. Grammofonen med sin høittaler har ennu ikke klart å døive folkets røst.»

Oslo Illustrerte 22.7.1934, undertegnet «Ivan»

Innredningen har kulturhistorisk verdi og deler av inventar og utstyr er overlatt til Oslo Bymuseum. De ni store maleriene som Hans Henrik Sartz Backer (1865–1948) malte i 1928 med motiver fra Grønland og Enerhaugen henger fortsatt på veggene. Bildene er organisert med motiver fra bryggene nærmest inngangen, og fra høyere opp i byen lenger inn i lokalet. Bildene før rensing i 2007 var så skitne at de ble beskrevet som: digre malerier av alvorlige menn.

Stedet nevnes bl.a. i Oskar Braatens Ulvehiet.

Olympens sidste dage (Rudolf Muus, 1862–1935):

Stedet hadde i et helt decenium med en viss ret baaret sit navn Grønlands folketeater, men siden utartet det litt efter litt. Salonen fyldtes overveiende av et lavstillet publikum, som fik dets gode, gamle stamgjester til at svikte. Drukkenskapen blev overvældende og tonen raa.

Olympen blev et beryktet sted, som Østkantens prester ivret imot. Direktionen forsøkte sig med nye skuespilkræfter og nye stykker. Garmann blev atter instruktør og salonen blev opfiffet. Intet hjalp, nedover bar det.

Da saa Olympen blev nektet øl og vinret, kunde man ikke holde det gaaende med teater her længer. Nu er her kun en almindelig folkerestaurant med musikunderholdning om aftenen.

Saa mangen aktværdig grønlandsboer, som passerer Olympen, vil med vemod tænke paa, hvordan her var i Rudolf Olsens dage, ja, en længere tid utover.